I participated at the „Rund um Köln“ Challenge at 5th April. 70km Race for hobby cyclists in 1.58.29. In addition one week cycling in Sicily as kick start for this season. Still quite weak in climbing, don´t know yet where to train this.
Frank
Monday, May 3, 2010
Oppdatering fra Sindre
Et snorkehelvete fra gjesten på soverom 2 klarte ikke å stoppe meg:
I dag satte jeg ny rekord hjemmefra til Skar i Maridalen! Den nye tiden lyder 35 minutter og 26 sekunder.
Men:
Dette klarte jeg til tross for – ikke på grunn av – rittdirektør Arne Per Andersen.
Sent i går kveld fikk jeg nemlig en telefon fra mannen som i løpet av fire dager i alpene i august skal stå til vår disposisjon 24/7:
- Jeg trenger overnatting, lød beskjeden.
Hadde jeg visst hva som ventet, ville jeg sagt at det var fullt i herberget. Men når Jesus kommer, sier man ikke nei.
Men klokka tre i natt orket jeg ikke mer av lydene fra ekstrasoverommet lengre. Han holdt hele blokka våken, og i et forsøk på å få meg litt søvn før rekordforsøket la jeg meg på sofaen i stua. Da slo selvsagt kjøleskapet seg vrang og spydde ut ulyder vi ikke har hørt siden invasjonen i 1940.
OK, nok om det.
Nå er det kun to dager til jeg skal debutere i sykkelritt sammen med Flesjå og Tord. Lørdag står Enebakk Rundt på programmet. Åtte mil i relativt flate omgivelser venter. Oppkjøringen har vært bortimot optimal. Etter at vinteren forsvant og våren begynte å titte frem, har jeg fått ti turer på sykkelsetet. Maridalen, Sørkedalen og Grefsenkollen har alle fått besøk av den hvite Merida-sykkelen min.
Ingen turer har vært under en time – og ingen over to timer. Men det viktigste er å være igang. Kjenner at formen begynner å bli bedre, men noen tilbakeslag er det.
Og noen tilbakeslag er større enn andre:
Mandag syklet jeg til Skar da jeg merket at noen la seg tett opptil bakhjulet mitt. Jeg våget ikke å snu meg, men begynte å fantasere om at det kanskje kunne være en Edvald Boasson Hagen-type som koste seg i dragsuget mitt. Etterhvert begynte jeg å irriterer meg over at han ikke ville opp og dra. Men den tanken skulle jeg angre på, da han i en oppoverbakke føk forbi meg. Jeg var kledd i mine feteste sykkelklær. På armen hadde jeg godmodellen fra Polar, og solbrillene var selvsagt på – selv om solen forlengst var gått ned.
Han som passerte meg var lurvete kledd, hadde ikke engang sykkelsko – og suste forbi. . . på offroad.
Ha en fin dag!
Og ting på å ikke sove på samme rom som Arne Per i sommer!
Mvh
Sindre
I dag satte jeg ny rekord hjemmefra til Skar i Maridalen! Den nye tiden lyder 35 minutter og 26 sekunder.
Men:
Dette klarte jeg til tross for – ikke på grunn av – rittdirektør Arne Per Andersen.
Sent i går kveld fikk jeg nemlig en telefon fra mannen som i løpet av fire dager i alpene i august skal stå til vår disposisjon 24/7:
- Jeg trenger overnatting, lød beskjeden.
Hadde jeg visst hva som ventet, ville jeg sagt at det var fullt i herberget. Men når Jesus kommer, sier man ikke nei.
Men klokka tre i natt orket jeg ikke mer av lydene fra ekstrasoverommet lengre. Han holdt hele blokka våken, og i et forsøk på å få meg litt søvn før rekordforsøket la jeg meg på sofaen i stua. Da slo selvsagt kjøleskapet seg vrang og spydde ut ulyder vi ikke har hørt siden invasjonen i 1940.
OK, nok om det.
Nå er det kun to dager til jeg skal debutere i sykkelritt sammen med Flesjå og Tord. Lørdag står Enebakk Rundt på programmet. Åtte mil i relativt flate omgivelser venter. Oppkjøringen har vært bortimot optimal. Etter at vinteren forsvant og våren begynte å titte frem, har jeg fått ti turer på sykkelsetet. Maridalen, Sørkedalen og Grefsenkollen har alle fått besøk av den hvite Merida-sykkelen min.
Ingen turer har vært under en time – og ingen over to timer. Men det viktigste er å være igang. Kjenner at formen begynner å bli bedre, men noen tilbakeslag er det.
Og noen tilbakeslag er større enn andre:
Mandag syklet jeg til Skar da jeg merket at noen la seg tett opptil bakhjulet mitt. Jeg våget ikke å snu meg, men begynte å fantasere om at det kanskje kunne være en Edvald Boasson Hagen-type som koste seg i dragsuget mitt. Etterhvert begynte jeg å irriterer meg over at han ikke ville opp og dra. Men den tanken skulle jeg angre på, da han i en oppoverbakke føk forbi meg. Jeg var kledd i mine feteste sykkelklær. På armen hadde jeg godmodellen fra Polar, og solbrillene var selvsagt på – selv om solen forlengst var gått ned.
Han som passerte meg var lurvete kledd, hadde ikke engang sykkelsko – og suste forbi. . . på offroad.
Ha en fin dag!
Og ting på å ikke sove på samme rom som Arne Per i sommer!
Mvh
Sindre
Oppdatering fra Stian
Subscribe to:
Posts (Atom)